Tre måter å tette kunnskapshull og oppnå mestring på

Mange elever har kunnskapshull som må tettes, samtidig som tiden er knapp. – Det viktigste vi kan gjøre, er å veilede og gi elevene verktøy for å bli selvstendig lærende individer, mener lærer Karina Velten.

– Jeg pleier å bruke et hus med hull i taket som metafor på hvordan elevene kan jobbe med kunnskapshullene sine, forteller Karina, matematikklærer og pedagogisk rådgiver.

– Hvis det regner inn i huset ditt, er det første du må gjøre å legge på en presenning, sånn at du i hvert fall har tatt unna det verste. Etter det kan du gå videre til å bygge resten av taket, lag på lag, sier hun.

– Det hjelper nemlig ikke å ha ett perfekt tettet og sparklet hull i taket, hvis det samtidig fortsetter å renne vann gjennom fire andre. Det samme gjelder for kunnskapshull i matematikken, forklarer Karina.

I sin egen undervisning merker hun at mestringsfølelsen i faget kan ligge lavt. – Hvis terminprøven før jul kanskje ikke gikk helt som elevene håpet, er det lett at de går i kjelleren. Det kan føles uoverkommelig å få de resultatene man ønsker seg til sommeren, sier hun.

I denne saken tar Karina for seg tre måter Campus kan være til hjelp på.

1. Åpne opp for selvstudium

Den aller enkleste måten å bruke Campus på er å opprette et kurs for elevene dine, slik at de kan bruke alt innholdet akkurat når de trenger det.

– Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å veilede elevene til å bli selvstendig lærende individer. Det handler om å hjelpe dem å kartlegge hva de trenger hjelp til, og ha noen verktøy for å kunne begynne å løse problemet på egen hånd, forklarer Karina.

I Campus oppfordrer hun elevene til å bruke «Test deg selv» med jevne mellomrom. Verktøyet finnes på hvert kapittel og håndplukker oppgaver basert på elevenes tidligere arbeid. Etter at testen er gjennomført, får eleven en rapport med arbeidsplan hvor de kan jobbe videre der kunnskapshullene er størst.

– Jeg sier det til mine kolleger, og jeg sier det til meg selv: «Ikke vær en vandrende fasit». I stedet må du veilede elevene til å stå på egne bein. I Campus kan de både finne frem til temaer de vet de trenger hjelp til, og også bruke «Test deg selv» til å bli bevisst på egne kunnskapshull og jobbe videre med disse, forklarer hun.

– Å klare noe på egenhånd gir mestringsfølelse. Når rapporten i tillegg bryter ned hva du burde jobbe med, så blir det plutselig mye mer overkommelig, forteller Karina.

2. Del ut og følg opp elevenes arbeid

Fremfor kun å la elevene arbeide selvstendig kan du bruke læreverket til å dele ut og følge opp elevenes arbeid.

Med planleggeren i Campus kan du dele ut både videoforelesninger og oppgaver, og du kan differensiere ved å lage grupper.

– Jeg har spart tid på forberedelse og oppfølging, men også frigjort tid i klasserommet med Campus, sier Karina.

Over tid har hun lært elevene sine å bruke egenvurderingen når hun tildeler dem arbeid. Da kan hun bruke lærerens rapporter og raskt se om en felles gjennomgang er nødvendig, eller om hun kan gå videre.

– Det jeg har spart mest tid på med Campus, er oversikten jeg har fått over elevens progresjon og resultater. Når jeg har bedre oversikt over elevenes læring, er det lettere å veilede dem videre, forteller hun.

3. Metoder for variasjon og mestring

Så langt har vi beskrevet hvordan 1) du kan åpne Campus slik at elevene kan bruke det til selvstudium, og 2) hvordan du kan tildele og følge opp arbeid med læreverket. Den tredje måten handler om å jobbe litt annerledes.

– Jeg bruker omvendt undervisning. For meg måtte det modnes, men verdien av at elevene kommer skrudd på og vet hva som skal skje, er verdt det, forklarer hun.

Karina gir elevene en videoforelesning som forberedelse til timen. Hun ser på lekserapporten og fyller tiden i klasserommet med det elevene trenger.

– Hvis vi ser for oss huset med hull i taket igjen, så er videoforelesningene presenningen. De dekker bare det helt grunnleggende, men gir oss et godt utgangspunkt for videre arbeid. Deretter kan jeg bruke tiden i klasserommet på å veilede elevene i å legge de neste lagene, forklarer hun engasjert.

Metodikken ser hun opp imot Blooms taksonomimodell.

– Elevene må først ha overflatelæring før de kan gå videre. Jeg kan starte undervisningen på et høyere nivå når elevene har forberedt seg hjemme, sier hun.

I klasserommet er hun opptatt av å skape variasjon og mestringsopplevelser, gjerne i dybden, for elevene. Å diskutere matematikk er en favoritt.

– Jeg har opplevd at mange faglig sterke elever sjelden stopper opp og reflekterer over egen tankeprosess. Her er diskusjonsverktøyet genialt for å gå i dybden, forteller Karina.

Elevene diskuterer først i mindre grupper, før alle svarene vises anonymt for klassen via lærerens skjerm. Deretter veileder Karina plenumsdiskusjonen videre.

– Både elevene og jeg blir i større grad oppmerksomme på strategier, tenkemåter og kunnskapshull når vi diskuterer matematikken sammen, smiler hun.

Hva passer deg og dine elever?

I denne artikkelen har vi lagt frem tre ulike måter å bruke Campus på, som kan bidra til å tette kunnskapshull og oppnå mestring.

– Alle klasser er forskjellige. Selv har jeg brukt Campus fast de siste årene, men har variert hvordan jeg har brukt læreverket etter hva som har passet elevgruppen min, forteller Karina.

Å ha videoforelesninger, oppgaver og tester tilgjengelig vil hun ikke at elevene hennes skal være foruten.

– Du kan velge hvor involvert du vil være i Campus. Start med steg én og se hva du synes. Elevene har stor nytte av at du bruker fem minutter bare på å gi dem tilgang, avslutter hun.