Tre tips for å få den matematiske samtalen i gang

– For å få til den gode samtalen i matematikk, trenger vi å kunne stille åpne spørsmål, ha fokus på prosessen og skape et miljø der det er naturlig å lære av sine feil, sier matematikklærer Karina Velten.

I hver leksjon i Campus Matte finnes verktøyet Diskusjon, med ferdiglagde oppgaver som kan brukes som en introduksjon til fagstoffet.

Med verktøyet kan du enkelt legge til rette for matematisk samtale før elevene går i gang med oppgaveløsning. Gevinsten er at gjennomgangen av fagstoffet blir mer elevaktiv. Men hvordan skal du som lærer få den matematiske samtalen til å gå varmt i klasserommet? Karina gir deg tre gode tips.

Tips 1: Bli enige om reglene rundt diskusjonen

– Noen elever er svært raske og opptatte av svaret, heller enn veien til målet. Med diskusjonsverktøyet skal vi ha fokus på nettopp prosess; resonnering, begrunnelser og argumentasjon, forklarer Karina.

– Ved å snakke matematikk åpner vi opp for en kultur der det er trygt å svare feil, lære av feil og stille spørsmål. En slik kultur er mer elevorientert, skaper mestringsopplevelser og mer motivasjon for faget, fortsetter hun.

For at det skal være trygt for hele klassen å delta, mener Karina det er viktig å bli enig om noen regler rundt diskusjonen sammen med elevene. – En regel kan for eksempel være at elevene ikke skal sende inn svaret før læreren har sagt at det er greit. En annen regel kan være at elevene skal lytte til hverandres forklaringer eller at vi skal lære av feilsvar, foreslår Karina.

Tips 2: Still utforskende spørsmål når elevene diskuterer

– Ofte retter vi størst oppmerksomhet på klasseromsdiskusjonen, men det er lettere å få elevene aktive hvis de kan diskutere i mindre grupper først. For å få elevene til å diskutere, og unngå at de gjør noe annet, hjelper det at jeg som lærer beveger meg rundt klasserommet, sier Karina.

Mens elevene diskuterer i små grupper, pleier også Karina å oppfordre elevene til å vise hva de har tenkt med blyant og papir, eller med konkreter. Hun benytter også muligheten til å planlegge hvem som skal si noe i plenum.

Det finnes noen samtaletrekk og spørsmålsformuleringer læreren kan være forberedt på, både i gruppediskusjonen og i klasseromsdiskusjonen. Spørsmål du kan stille er for eksempel: «Kan dere forklare det?», «Hvorfor blir det slik?», «Er det alltid sånn», «Finnes det flere svar?», «Hvorfor, hvorfor ikke?».

Tips 3: Bruk diskusjonen til å avdekke misoppfatninger og tette kunnskapshull

Læreren har som regel fagstoff som skal gjennomgås i timen; modeller, strategier, begreper og metoder. Klasseromsdiskusjonen kan brukes for å gjennomgå fagstoffet med elevenes innspill. – Hvis du som lærer beveger deg rundt i klasserommet mens elevene diskuterer i grupper, får du et overblikk over hvordan elevene har tenkt, sier Karina.

Etter at gruppene har avgitt svarene, vises svarene anonymt på lærerens skjerm. I klasseromsdiskusjonen kan du ta for deg feilsvarene og be elevene sette seg inn i hva gruppa som har svart dette kan ha tenkt.

– De svarene som er åpenbare misoppfatninger, er de mest interessante. Ofte kan det være en fin inngang for klasseromssamtalen. «Dette synes jeg var veldig interessant? Kan dere tenke dere hvorfor?», foreslår Karina.

På tavla kan læreren notere hva klassen har blitt enige om underveis i diskusjonen. Jobber elevene for eksempel med sannsynlighetsregning, kan læreren notere at «sannsynlighet er alltid et tall mellom 0 og 1». – Slik unngår læreren å være den som har fasiten på alt, og resultatet blir at fagstoffet formidles gjennom elevenes innspill, mener Karina.

Den gode samtalen

– Språket er en sentral innfallsvinkel til all læring, og jeg ønsker aller mest at elevene skal kunne sette ord på hvordan de tenker, samt kunne lytte til andres tenkemåter, ha innspill og stille spørsmål. For å få til dette trenger elevene tid, sier Karina.

Karina har også erfart at hun kan være litt rask til å gå videre, spesielt hvis elevene ikke svarer med én gang, det blir stille i klassen og hun ender opp med å svare på spørsmålet selv. Hun tror at flere lærere kan kjenne seg igjen.

– Da minner jeg meg selv på at elevene skal rekke å høre hva jeg spør om, og ikke minst å tenke over det. De trenger tid til å prosessere, forteller hun. – Et enkelt tips er å telle til ti inni deg etter du har stilt et spørsmål i klasserommet, slik at du gir elevene tid til å tenke.

– For å få til den gode samtalen i matematikk, trenger vi å kunne stille åpne spørsmål, ha fokus på prosessen og skape et miljø der det er naturlig å lære av sine feil. Sist, men ikke minst; elevene trenger tid til å oppleve mestring, sier Karina.

Karina sine tre tips for å få den matematiske samtalen i gang er å bli enige om noen regler rundt diskusjonen, stille utforskende spørsmål og avdekke misoppfatninger.